30 Instagram-innleggsideer for psykologer
Vitor Sousa ·
De beste innleggsideene for psykologer er de som forklarer, tar imot og viser hvordan du jobber, fordi psykologi på Instagram ikke fungerer som andre yrker. Du kan ikke vise «før og etter», bruke pasienthistorier eller love at terapi løser et problem. Det som er igjen, er akkurat det som tiltrekker folk som leter etter terapi. Under finner du 30 temaideer i fem kategorier og en enkel måte å gjøre hver av dem om til en karusell. Reglene i denne teksten er de fra det brasilianske psykologrådet; praktiserer du et annet sted, må du sjekke dine egne.
Hva yrkesetikken tillater og hva den begrenser
Psykologenes yrkesetiske kode og retningslinjene fra Brasils føderale psykologråd (CFP) ser på markedsføring som informasjon til samfunnet, ikke som salgsreklame. I praksis havner dette som regel utenfor:
- Eksponere en pasient. Ingen vitnesbyrd, chat-skjermbilder, ekte saker eller historier noen kan kjenne igjen, selv uten navn. Taushetsplikten gjelder også på Instagram.
- Love resultater. «Bli kvitt angsten på 10 timer» er et løfte; «hva angst er og når du bør søke hjelp» er informasjon.
- Sensasjonalisme og overdreven selvpromotering. Ikke noe salgsspråk, nedtellinger eller «siste ledige plasser».
- Diagnose på avstand. Et innlegg stiller ikke diagnose på den som leser det. Lister som «hvis du gjør dette, har du X» er en risiko.
Det som vanligvis er trygt: navnet ditt og registreringsnummeret (CRP), utdanningen og tilnærmingen din, hva slags tilbud du har og opplysende innhold om psykisk helse. Reglene endrer seg og har detaljer, så sjekk med ditt regionale råd (CRP) før du publiserer noe i gråsonen. Denne teksten er en temaguide, ikke juridisk rådgivning eller en retningslinje fra rådet.
30 innleggsideer for psykologer
Opplysning om psykisk helse
- Hva angst er og når den slutter å være «normal».
- Tristhet og depresjon: hva er forskjellen?
- Hva utbrenthet er og hvordan det skiller seg fra tretthet.
- Hva kognitiv atferdsterapi (KAT) er, forklart uten fagspråk.
- Psykolog, psykiater og psykoanalytiker: hvem gjør hva.
- Myter om terapi («terapi er bare for dem som har det vondt», «terapeuter gir råd»).
- Tegn på at det kan være på tide å søke hjelp, alltid med presisering om at bare en vurdering kan bekrefte det.
Hvordan terapi fungerer
- Hvordan første time er, steg for steg, for å ta bort frykten hos dem som aldri har vært.
- Hvor lenge en terapi varer og hvorfor det ikke finnes noen fast frist.
- Fungerer nettbasert terapi? Hva som endres og hva som er likt.
- Hva taushetsplikt er og hva den beskytter.
- Hvordan velge psykolog: tilnærming, registrering, kjemi.
- Hva du bør ta med (eller ikke ta med) til timen.
- Hvorfor uteblitte timer forstyrrer prosessen.
Rutine og velvære
- Søvnhygiene: enkle vaner, uten å love bot mot søvnløshet.
- Hvordan håndtere angst før en presentasjon, med generelle pustteknikker.
- Grenser på jobb og retten til å koble av.
- Hvordan bygge en rutine som tar vare på hodet.
- Sosiale medier og psykisk helse: pauser og bevisst bruk.
- Sorg: hva som er vanlig å kjenne på, og at alle opplever den ulikt.
Relasjoner
- Ikkevoldelig kommunikasjon i hverdagen.
- Hvordan be om hjelp fra dem du er glad i.
- Hvordan støtte en venn som har det tøft, og hva du bør unngå å si.
- Sunne grenser i familien.
- Selvfølelse er ikke å «synes man er flink»: hva psykologien sier.
Bak kulissene og autoritet
- Hvorfor du valgte psykologi, i førsteperson og uten å nevne pasienter.
- Din tilnærming og hvem den vanligvis passer for.
- En bok eller studie som endret måten du jobber på, på enkelt språk.
- Hvordan praksisen din fungerer: dager, format, hvordan bestille time.
- Svar på spørsmålene du får oftest (uten å fortelle om saker), i spørsmål og svar.
En eksempeluke med innlegg
Å blande kategoriene hindrer profilen i å bli bare «tips» eller bare «salg». En mulig rytme for tre innlegg i uka:
| Dag | Kategori | Eksempel |
|---|---|---|
| Mandag | Opplysning om psykisk helse | Idé 2: tristhet og depresjon |
| Onsdag | Hvordan terapi fungerer | Idé 8: hvordan første time er |
| Fredag | Bak kulissene og autoritet | Idé 29: hvordan praksisen din fungerer |
Det finnes ikke noe magisk tall: den beste rytmen er den du klarer å holde. Les hvor mange ganger i uka du bør poste på Instagram.
Slik gjør du hver idé om til en karusell
Opplysning om psykisk helse fungerer veldig godt som karusell, fordi det er plass til én idé per lysbilde og leseren kan lagre den og komme tilbake. En struktur som passer for nesten alle ideene over:
- Forside med spørsmålet personen har i hodet.
- Lysbilde 2 til 6 med én kort idé per lysbilde.
- Nest siste lysbilde som minner om at innlegget informerer og ikke erstatter en faglig vurdering.
- Siste lysbilde med invitasjon til å ta kontakt eller bestille time, i informativ tone, ikke salgsaktig.
Hele gjennomgangen finnes i slik lager du en Instagram-karusell. Bruker du ChatGPT til utkastet, les først hvorfor ChatGPT ikke er nok til å lage innlegg: teksten kommer raskt, men utseendet og omsorgen for yrkesetikken er fortsatt ditt ansvar.
Lag din første karusell i Cardume
Å ha 30 ideer er enkelt; det vanskelige er å gjøre én av dem om til et ferdig innlegg hver uke, mellom to timer. Cardume er laget for dette: du limer inn @-en din, den leser fargene, nisjen og tonen din fra den offentlige profilen, uten å be om passord, og leverer karusellen med lysbilder og bildetekst.
- Velg et tema fra denne listen.
- Velg en stil blant de seks ferdige, med fargene til merkevaren din.
- Gjennomgå, last ned og post. Sluttkontrollen er din: sjekk teksten mot reglene til rådet ditt før du publiserer.
Lag din første karusell. Den er ferdig på omtrent 1 minutt, og den første er gratis.
Ofte stilte spørsmål
Kan en psykolog bruke Instagram til å presentere arbeidet sitt?
Ja, så lenge markedsføringen er informativ, identifiserer deg med navn og registreringsnummer og respekterer taushetsplikten og de andre reglene i den yrkesetiske koden. Er du i tvil, spør ditt regionale råd.
Kan jeg vise et vitnesbyrd eller en pasients historie?
Det anbefales ikke. Taushetsplikten omfatter alt som noen kan kjenne igjen, selv uten navn. Bruk ofte stilte spørsmål og generelle situasjoner, uten ekte saker.
Kan jeg poste tips mot angst eller depresjon?
Du kan poste opplysende innhold og generelle selvomsorgstips, og gjøre det klart at de ikke erstatter vurdering og behandling. Unngå å love resultater eller antyde diagnoser.
Hvor mange ganger i uka bør en psykolog poste?
Det finnes ikke noe ideelt tall; det beste er det du klarer å holde. For de fleste er to til tre ganger i uka nok.